Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 11. desember 2012

21

(11. desember: Nåde)

 
Berrfrost og bekkane
kjøver.
Kjeldene tørkar inn.
Det legg seg is
på dammen
der kreftene slumrar.

Tankane botnfell
og hektar seg fast
i gammalt søkketømmer.
Eg er for tynnkledd
til å vera ute og for godt kledd
til å vera inne

men det er ventetid
og eg må ut
for å puste
mens eg ventar på at snøen
skal bre over isen
og seie: Det er kaldt nok

no, eg skal pakke deg inn
så du ikkje frys,
denne vinteren.

1 kommentar:

  1. Det blir så kaldt i huset når det der 15 minus og nesten ikke snø. Da det endelig kom 15cm snø, opplevdes det som en nåde.

    SvarSlett