Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 3. desember 2012

29

(3. desember: Gammal frakteskute)

 
Ventemannen går i ballast,
dei tomme tankane
er fylt med ureint vatn
frå førre hamn

veit ikkje kva han fører med seg
til heimehamna av mikroorganismar
og framande artar,
ventar på svar

ventar på ny last
og deklarasjonspapir
han skal føre med seg
i kyst- eller langfart

veit ikkje kva
han skal føre vidare,
men fryktar mest av alt
å bli lagt i opplag.

1 kommentar: