Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





Viser innlegg med etiketten slaps. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten slaps. Vis alle innlegg

onsdag 17. oktober 2012

76

(17. september:  Syklisk)


















Dei seier det skal snø
tre gonger
før han legg seg.

No har vi hatt det første
snøfallet
og eg måtte ut
for å minnast
korleis det kjentest

med blautt, kaldt slaps
mot kinnet.
Da eg kom inn
kjente eg at huda brann

av kulde, at blodet
strømma gjennom kapillarårene
for å bringe varmen
tilbake til sjølv den minste cella.

Det er derfor
eg kan føle meg trygg på
at det kjem ein vår
igjen.