Vondt år: saltrosehage

Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.

Viser innlegg med etiketten saltrosehage. Vis alle innlegg

tirsdag 12. juni 2012

203

(12. juni: Saltrosehagen)

Når du har grått
er ei nesten usynleg
kvit rose
av salt
alt som er att

ho gror
på kinnet ditt
i ein naken hage
og du knuser
dei skjøre kronblada
med eit strøk
med fingeren

det er ingenting,
seier du, vil ikkje at andre
skal vite av
saltrosehagen.