Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 12. juni 2012

203

(12. juni:  Saltrosehagen)


















Når du har grått
er ei nesten usynleg
kvit rose
av salt
alt som er att

ho gror
på kinnet ditt
i ein naken hage
og du knuser
dei skjøre kronblada
med eit strøk
med fingeren

det er ingenting,
seier du, vil ikkje at andre
skal vite av
saltrosehagen.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)