Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





Viser innlegg med etiketten limbo. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten limbo. Vis alle innlegg

mandag 8. oktober 2012

85

(8. oktober:  Stort nok )


















Kva er det vi ventar på,
du og eg?
Ingen ting,
vi har ikkje tid
til å vente,
vi har ikkje råd
til å vente
for vi veit aldri
når tida stoppar opp
og held oss attende
i limbo.

Det nye inngrepet
kan gå smertefritt
eller smertefullt
og halde deg i senga,
det omvendte slangemenneske,
Medusa med slangane
som bit seg fast
i deg.

Og alt eg kan gjera
er å vera til,
å vera den eg er.
Det er ikkje stort,
men du seier
det er stort nok
for deg.