Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





Viser innlegg med etiketten dikt om sorg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dikt om sorg. Vis alle innlegg

fredag 13. januar 2012

354

(13. januar: Sorga)

Sorga er alltid
med meg.

Når eg går mot lyset
heng sorga over dei som forsvann
att i mørkret
og klynkar:
bli
hos meg
i det som har vore.

Når eg går frå lyset
spring sorga over dei som forsvinn
føre og kviskrar:
gå med meg,
her
er vegen
til det ufattelege.

Berre når eg står
midt i gleda
kryp ho saman under føttene mine
og gjør seg usynleg.

Sjølv da står eg
på utrygg grunn.
Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter:
Abonner på: Innlegg (Atom)