Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 3. april 2012

273

(3. april: Frostnatt i april)

Eg har legi i dokk
og gjømt meg for fjellvåk, for nordlys
og  vind. I fjellranda
venta eg så lenge
på vår

at skaren fraus til
over meg.

Eg har siti i glasshus
og pukka steinen til sand
for å sikre meg
mot eit sanselaust innfall.

Speilbildet du ser i ruta
er ikkje meg.

Eg skulle så gjerne
ha rørt ved deg,
men etter ei frostnatt i april
må eg halde hjartet mitt
gjømt i hendene

så det ikkje frys i stykke
eller knuses.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)