Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 23. april 2012

255

(21. april: Når du kjem heim)

Lys i rommet




















Lat som du aldri har sett meg,
kyss meg som om eg var ny,
gransk meg og kjenn meg og prøv meg
og grip alt det eg har å by.

Men ta det no,
ta det no,
vi har ikkje voner å miste.
Ta det no,
ta det no,
før draumen brått blir den siste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar