Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 8. april 2012

268

(8. april: In memoriam)

Pardans
























                                      For Silje (1993-2011) og Roy Joachim


Fjellbjørkene rettar ryggen
etter vinteren.
Den krøkte, brekkeferdige buen
blir ein skeiv strek
mot himmelen.

Eg såg av og til
ein brennande lugg
og ein hatt på snei.
Det var meldingane dykkatr
om ungdommeleg mot,
som alle kunne lesa
mens eg skreiv dikt
om gamle tre
og sprukken bark.

Fonn og skred
bøygde dykk ned,
eg står og skjelv
av rimfrost.

Det handlar om viljen
til å bli ståande.
Han som ventar
på rettferd vil forbli bøygd
med krona mot jorda
til stammen brest.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)