Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 18. april 2012

258

(18. april: Eg trekker garn saman med Sharif)

Hendene brenner
etterpå
etter at dei har feia
aprilsnøen av tofta,
garna er trekte
og ørreten er sløya.

Hjarta brenner
etterpå
etter flukta frå krig
og forfølging
i ein fjorten fots båt
over Marmarahavet.

Hjarta og hendene
brenner etterpå
når vi snakkar saman
om det vi har gjort.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)