Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 15. april 2012

261

(15.april:  Titanic - hundre år etter)


















I natt gjekk Titanic ned,
men vi heldt oss flytande

i lystig lag med gode vener.
Det var ikkje den bratte baugen

som senka det synkefrie skipet,
men optiske illusjonar

og den blaute buken.
Vi har langt att å segle

men har erfart at leia
har sine optiske illusjonar

lungelegen i utkikken på brua
som ikkje såg dei mange, små cystene

og har gitt kapteinen ein stri tørn
med å manøvrere i ureint farvatn

men vi kan ikkje gjøre anna
enn å leva så frimodig som råd

og kontinuerlig bemanne
lensepumpene i rommet.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)