Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 4. april 2012

272

(4. april: Liv i leiren)

















Endeleg er det liv
i dei tomme romma.
Eg vaknar
til ein syngande stemme
og ein hund som vil ut
for å leike.

Det gjør ingenting
at det er seks minus
og morgonsola hutrar.
Det er snerk på fjorden
og oppe i høgda
har myrene frosi til
i natt.

Det stålblanke tjernet lokkar
med glitrande perler
og innfrosne vassplantar
så farfar plumpar
gjennom isen og må tørke
beina ved bålet.

Det er liv
i leiren, arbeidsbrigaden
klipper hekk, legg om til sommardekk,
set båten på fjorden
og startar påhengsmotoren
på fjerde draget.
Det finst ingen tomme
rom no.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)