Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 14. april 2012

262

(14. april:  Etter morgonturen)
Morgonlandskapet mitt: Norefjorden & Eidsfjell



















Eg har skogen på skinnet,
havet i hovudet,
berget i bringa.

Eg kjenner flettverket av bar
og kvist røre og rispe meg,
auga mine held underlaget beint
med horisonten sine gyroar
mens berget held ryggen rett
når livet buttar.

Eg har gått så mykje
i gammalskog, fjellbjørkekjerr, klunger og kratt,
eg har rodd og kjørt frå øy til øy
i fjordar og sund, på ope hav,
eg har vandra trelause vidder
til kroppen verka og klatra
 i stup og skorter til fingertuppane vart såre

og eg veit at å kjenne seg i eitt med naturen
er ein romantisk ide.
Realisten i meg kan berre beklage,
det er faktisk slik eg kjenner det.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)