Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 28. april 2012

247

(29. april: Hakkespett-tromme)























Hjartet mitt er ei tromme
for hakkespettar som øver
på kommunikasjonens kunst
i tilfelle straumbrot

sender interne meldingar i kode
og plystrar skjerande
med alpelua på snei

om eg består prøven,
om eg er frisk i hjartet,
får eg kan hende lov til å vera
ei slik hakkespett-tromme

om eg har biller under barken
og er mjuk i margen,
hakkar dei seg inn,
holar dei meg ut

til reirplass
for nytt liv.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)