(20. april: I sjukesenga)
Du er eit mørker
i den kvite senga.
Når eg går inn
i deg
må eg bevege meg
forsiktig
det er lett å snuble
i noko, lett å knuse
noko og gjenferda
streifar gjennom minna.
Du lukkar auga
og eg ser
ingenting
i dette store mørkret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar