Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 6. april 2012

270

(6. april: Rotfeste)

Vi lever på karrig
grunn, på aur og sand
og morenerygger

vi famlar oss fram
bortover terrenget med krypstenglar
for å finne feste

i feitare mold.
I forgårs trilla eg utover
eit lastebillass med jord

for å skape
ein frodig hage.
I dag snør det

store flak som dekkar
heile hagen. I dag
ville faren min fylt nitti år

men visna bort
av den sjukdommen
som får kjærasten min

til å sitte stille i stolen
og vente på at livet
skal få rotfeste.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)