Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 10. april 2012

266

(10. april: Sørpe)

















Fjorden og himmelen
surmular
gjennombløytte av sørpe,
slaps og sklett.

Eg spinn i motbakke
og sklir på flatmark
med sommarmønster
i sålen.

På slike dagar kjem ikkje lyset
ovanfrå, vi får nøye oss
med det vi har
og vente på betre dagar.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

2 kommentarer:

  1. gvass10. april 2012 kl. 22:27

    Ser de har det stridt, og føler med dekkan! Følgjer deg på bloggan, og las nettopp eit anna dikt som fekk meg til å assosiere - Kanskje og ei trøst?
    http://www.facebook.com/profile.php?id=622675739

    Helsar frå Mona og, frå Narve Lid

    SvarSlett
  2. Unknown11. april 2012 kl. 19:56

    Takk for tipset. Helge Torvund har alltid skrevet gode dikt, og det var flott å oppdage at han bruker samme mestringsstrategi som jeg gjør.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)