Vondt år: stjerneskudd

Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.

Viser innlegg med etiketten stjerneskudd. Vis alle innlegg

mandag 31. desember 2012

1

(31. desember: Nytt år)

Vi feirar den siste
dagen i det vonde,
gamle året og den første
i det nye.

Eg har ikkje noko å feire,
men følger skikk og bruk
og sender opp fyrverkeri og tenner
gnistrande stjerneskudd.

Eg har ikkje lært
noko nytt dette året, men repetert
at livet er ei hard reise,
det går ingen snarveg

utanom dei svarte dagane
til dei raude festdagane
på kalenderen. Kjærleiken
svir no verre enn før. Kvar sans

har sitt eige berøringspunkt,
men den søte smaken er borte.
Eg er usynleg som meg sjølv,
men Ventemannen, skyggen min

skriv det aller siste diktet
og ordnar alt som det skal vera
med fakkelboksane, stjerneskudda
og fyrverkeriet for det nye året.