Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





Viser innlegg med etiketten optimist. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten optimist. Vis alle innlegg

fredag 23. mars 2012

284

(23. mars: Tanymastix stagnalis)

I små vatn
på dei høgaste toppane
i Trollheimen
finnest eit lite krepsdyr
som har overlevd siste istid.

I dag fyller mora mi
åttitre år og bekreftar teorien
om nunatakar i tilveret.

Sjå der, sjå der,
seier den gamle optimisten,
du står han nok av
nokre istider til.