Vondt år: myr

Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.

Viser innlegg med etiketten myr. Vis alle innlegg

søndag 1. juli 2012

184

(1. juli: Leveregel for myrmenn)

Vi stansar ikkje
for å nyte utsikten.
Vi går over myrene
i staden for å krongle oss fram
gjennom bjørkekjerret.

Vi har lært oss til å lesa
vegetasjonen og ser
på avstand kvar det er søkkemyr
som sviktar under vekta
av det vi ber på
og syg oss rett ned

vi har lært oss til å gå
der torva gyngar,
men bærer oss om vi går
med lange, fjørande steg
og nyttar den forsinka motstanden
i dynnet til å løfte oss opp att
frå rotnande repe

så lenge vi held rytmen
og oss sjølve i gang
og ikkje stoppar så vi tar til å synke,
støvlane sig ned
og vi blir ståande fast, balsamert
av det evige mørkret.

Nei, vi stansar ikkje
for å nyte utsikten.