Vondt år: kompass

Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.

Viser innlegg med etiketten kompass. Vis alle innlegg

tirsdag 10. juli 2012

175

(10. juli: Ause båten)

Det hender at båten lek
så eg står til knes i vatn
og ønsker at livet
var sjølvlensande
eller at eg sit fast i klisteret
og ber om
ein teflonbelagt hjerne
eller at eg går i ring
i skodda
og drøymer om å styre
etter stjernene

i staden finn eg fram
ausekaret, lensepumpa,
klisterfjernaren og kompasset,
ausar til eg flyt
og skrubbar til det svir
og går laus på livet
som det er,
når eg finn den rette kursen.

lørdag 9. juni 2012

206

(9. juni: Epikrise)

Horisonten duppar
opp og ned
i auga mine

gyroen som held meg
på rett plass
i tyngdekrafta: opp
er opp og ned
er ned

eg kvelest
av vekta av himmelen
og blir boren
av den ugjennomtrengelege
jorda

eg les epikrisen hennar
med laserwater
og kompass.
Eg skal vel greie
å gå oppreist.