Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.
Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.
På skogstur i 20cm snø i helga oppdaga jeg mengder med fjærmygg som delvis krabba rundt på snøen, delvis sverma i de får solstrimene som slapp gjennom kvistene. Fatal misforståelse må vel det kunne kalles. Men det er vel sånn med mange at vi lar oss lokke av et streif av varme, sjøl om verden kan være et hustrig sted.
På skogstur i 20cm snø i helga oppdaga jeg mengder med fjærmygg som delvis krabba rundt på snøen, delvis sverma i de får solstrimene som slapp gjennom kvistene. Fatal misforståelse må vel det kunne kalles. Men det er vel sånn med mange at vi lar oss lokke av et streif av varme, sjøl om verden kan være et hustrig sted.
SvarSlett