Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 20. november 2012

42

(20. november: Annan fare II)

 

Nei, det er ikkje kjærleiken
dette dragsuget bak traileren
som dreg deg med i samme fart
eller slenger deg i grøfta

alltid i feil kjørebane
og ikkje havet eller terrenget
med toppar og svingar
som ikkje høver med kartet

men ein anna fare, varsla
av eit skilt med spissen motsett
av kjønnslivet sin trekant
og eit stumt utropsteikn

for døve ører:
Ver på vakt! Her ligg ein hund
gravlagt som brått spring
over vegen.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)