Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 17. november 2012

45

(17. november: Oppsummering)
 


Du krev meir av livet
enn dette, så no går du rundt

og leiter etter deg sjølv.
Du gadd ikkje plukke opp leikene

da leiken var slutt, men sprang vidare
til det neste

til du berre hadde rituala att
og leikekassa var tom.

Kjerret har vakse seg tett
og stiane har grodd att

sidan du var her sist og du klagar
over dei store tinga

du ikkje finn att, men når du leitar
finn du mange små amulettar

som du ikkje visste du hadde,
du plukkar opp lykketeikna og frydar deg

over å vera så mykje meir
enn du trudde du var.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown17. november 2012 kl. 20:59

    Det er de små tinga som gjør livet magisk. Det merkelige er at du ikke oppdager det, før du virkelig er i beit for under. Se deg rundt, og de er der. For eksempel ligger det en engel og sover oppe på takåsen.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)