Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.
Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.
onsdag 14. november 2012
48
(14. novenber: Lakonisk lumbagisk paradoks)
Ryggen min
har snart seksti år
på baken. Går det an
seie det sånn?
Jeg er dum nok til å tro at jeg kan løfte på og bære alt som jeg kunne løfte og bære før. 100 meter med en 20HK påhengsmotor i armene var i lengste laget, gitt. Men sånt GÅR OVER.
Jeg er dum nok til å tro at jeg kan løfte på og bære alt som jeg kunne løfte og bære før. 100 meter med en 20HK påhengsmotor i armene var i lengste laget, gitt. Men sånt GÅR OVER.
SvarSlett