Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 9. november 2012

53

(9. november: Diagnose)



















Hit ei elv,
herifrå eit stein-arr.

Til hjartet i steinen
fører årer av stål.

Skal ein vente på det som kjem
eller stirre etter det ein måtte sleppe

utfor fossen til svarte hølar
i skume juv?

Det gjeld om å halde att og stå imot
når ein er støypt og armert.

La turbinane gå.
La det kommande lyse.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

1 kommentar:

  1. Unknown9. november 2012 kl. 18:09

    Rødbergdammen. Nå renner det vatn i juvet heile tida, men for noen år siden var det nesten tørt i store deler av året. Nore 1 sørger for energi til mange, men ved kanten av dammen står varselsskiltet. Når kreftdiagnosen rammer tørker også livet inn. Men det er at spørsmål hva du velger å gjøre med det livet du har. Kanskje kan det livet som før var uhemma og ubekymra, likevel gi lys og krefter?

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)