Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 10. november 2012

52

(10. november: Pilatus)
Etter måltidet
 


Godt, sa Pilatus, - så blir det slik.
(Mikhail Bulgakov: Mesteren og Margarita)
 
 
Eg prøver å forklare
det uforklarlege.
 
Eg lagar bilder
av det usynlege.
 
Eg set ord
på det tause.
 
Eg ber om nåde
for det nådelause.
 
Så har eg i det minste
tatt den daglege handvasken.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

  1. Unknown10. november 2012 kl. 18:31

    Jeg føler meg litt som Pilatus når jeg skriver dikt om å være pårørende til en kreftpasient. Hvilken rett har jeg til å sette ord på virkeligheta?

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)