Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 25. november 2012

37

(25. november: Om å forløfte seg)

















Det hendar eg løftar
for tungt
eller ber børa for langt,
kjenner ikkje begrensinga mi

og takke ein viss kar
for det og lumbagoen,
men eg vil heller våge meg på
å lette på det som ligg i vegen

og hive det til sides enn å seie: nei,
det går ikkje, eg er for veik
og gammal. Javel, så får eg heller øve
på å løfte meir og tyngre.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)