Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 13. november 2012

49

(13. november: Flyttblokker)

 

Eg kjenner kvar stein
på dette fjellet. Dei
kjenner ikkje meg.
Eg rugar på løyndomar
og tunge tankar. Dei rugar
rett på berget, mange tonn
tunge. Flyttblokker, du,
dei har korkje evne til å flytte seg
eller bli liggande. Det er eg
som tar telling eller reiser meg
og går vidare. Sånn er det
med den saka.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown13. november 2012 kl. 21:00

    Naturen bryr seg ikke. Ha det klart for dere: for naturen er vi bare organisk masse på avveie.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)