Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 18. november 2012

44

(18. november: Middag for to)

 

Eg ryddar papir og PC
til sides for å få plass
til middag for to

vi treng ikkje heile bordet
lenger, berre eit innsmett.
I det siste

har Ventemannen ofte vori aleine
med maten sin mellom øktene,
har berre rydda seg

ein nødtørftig pause i røynda
av ord og bilder. Bordet
ser ikkje så einsamt ut, da

men bordplata er stor,
ved sjeldne høve ryddar eg ho heilt,
dreg ut klaffen

dekkar med duk og lys
berre for å tenke på dei
som sit ved borda andre stader

og er lykkeleg
over å kunne dekke på
til to.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

1 kommentar:

  1. Unknown18. november 2012 kl. 15:06

    Vi bestemte oss for å gjøre noe ekstra ut av middagen i dag. Nei, bildet er tatt tidligere, men det blir en forsmak på jula med pinnekjøtt. Jeg har opplevde mange ensomme middager i år. Derfor er det godt å kunne lage til noe som forhåpentligvis smaker oss begge to. Cellegift har ei titalt uberegnelig innvirkning på smaken.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)