Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 18. juni 2012

197

(18. juni: Møte med gamle kjenningar)

Eg held eit glas vatn
i neven, albogen kviler
på bordet.

Etter ei stund
begynner vatnet å skjelve,
å riste, til å skvalpe over
til eg sit att
med eit tomt glas.

Vatnet er det same,
glaset er det same,
eg er den same.

Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)