Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 7. juni 2012

208

(7. juni: Sorga gneg med sløve tenner)
























Det er holebuaren i meg
som søker innover i sjela,
bort frå rifter av vind
og sprekker av sol
og inn i mørkret
der berre sorga og vatnet
gneg på fjellet
med sløve tenner
så fortida sine forkalka knoklar
lagar ei  beingrind
av stalagmittar

hit inn
søker holebuaren i meg
i ein lånt ham av bjørneskinn
for å få gnage i fred
på utgåtte gjerningar og sørge
over dei ugjorte,
men sjølv her inne
fresar tårene mot heitt fjell,
mot jorda sitt varme sinne
over slik ynkeleg forakt
for lyset.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)