Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 13. juni 2012

202

(13. juni: Uroleg natt)

Fjorden har hatt ei uroleg natt
sengetøyet er skrukkete
av sveitt søvn

og alle draumane
som klatra og kraup
inn av det opne vindauget

som eføyen på Gaustad
enno kliv
dei gamle, raude mursteinsveggane

ser eg frå korridoren
på lungeavdelinga på Riksen
der eg vandrar fram

og tilbake i den søvnen
som ikkje kjem
for gjerdet er borte

men mellom alle hola
i barndomen min
ser eg enno verkstaden

til bestefar,
skomakar Andersen,
der eg lærte

at det ikkje finnest grenser
mellom det gale
og det normale

berre kvardagsleg arbeid
og fantastiske fortellingar.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)