Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 20. juni 2012

195

(20. juni: Juni på Varangerhalvøya)

Tæla ligg like under huden.
I vårløysinga
går tårene over breiddene sine
og skyane flyt
i myrlandskapet

men permafrosten lurer oss
til å tru at det blir sommar,
at alt blir betre.

Det har gått koldbrann
i det arktiske hjartet.
Tårer tiner ikkje
ein kjerne av is.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)