Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 28. juni 2012

187

(28. juni: I skogen)

















Så stille
er skogen
at eg hører han suse
heile tida.

Regnet
sender små bekkar
gjennom den mjuke mosen
med meldingar
i gotisk skrift
der utefrå.

Vil berre nemne
at det er trea
som held himmelen
oppe.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)