Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 2. mai 2012

244

(2. mai: Under ein stein)

Under ein stein
finst det friske vatnet,
den blanke strengen
ned i det samantrykte djupet

kan ikkje vera rom
for noko så mjukt
i steinen, i den hardstappa
tanken.

Under stein etter stein
etter stein: berre mørker
og maurgangar og bol
der den aulande draumen iherdig ber
dei kvite egga sine lenger inn
i det sprukne kraniet.

Etter ein heil dag,
når lengten etter ein dråpe
er større enn all tørst,
er det kanskje det
alt dreier seg om

å løfte den eine steinen,
legge seg audmjukt på kne,
opne leppene og bryte hinnene
mellom tilvera

i den første solstrålen glitrar
sanden på botn.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)