Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 16. mai 2012

230

(16. mai: Mindre)

Skifte fokus.
Blikket på stangbogen
og berre tenke
på praktiske ting.

Sjukdomen høyrer til
i ein annan del av hjernen
enn den som skrur
og monterer,
reknar ut
kor fisken står,
dreg han på land
og sløyar.

Å stå på eit skjer
ut i havet
gjør meg mindre
enn det er mogeleg
å vera.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)