219

(27. mai: Trekkfuglsongen)

Kva skal det vera godt for
at trekkfuglar syng? Banale
sjømannsviser som dei akkompagnerer sjølve
på pipande belgar mens glørne brenn ut
i hjartet som gispar etter luft
mellom to fråverande rader
av tenner, pantsette i perlekjedet
til ein eller annan  innfødt
på ei eller anna einsleg øy
der Robinson mellomlanda på barkrakken
medan han venta på Fredag og pengar
heimefrå

ikkje fa'an om eg vil høre
på trekkfuglsongen, dei slår seg ned
på fuglebrettet mitt som eit egyptisk uår
og tømmer det for sol og sikke-frø
med akkumulert varme for vinteren sine trufaste
gråspurvar, dompapar og kjøttmeisar
med tabla, sitar og fløyter som lokkar fram
slangen i kvar mann sitt hjarte,
sleiker jentene i skrittet med kløyvd tunge
og legg att egga sine
i annan mann sitt reir

ko-ko, ko-ko,
berre for å lokke oss til å bade
før isen og gamle ordtak har gått
av moten, du kan berre spare deg
trekkfuglsongen og bestemme deg
for kjærleiken eller livet
for eg har innført skottpremie
på skadefugl.