Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 10. mai 2012

236

(10. mai:   Gjennomskinneleg, som rav)

Gjennomskinneleg er livet
på slike dagar
når fragment av lys
fell over ansiktet ditt

du narrar meg til å tru
at denne klumpen av rav
er hjartet ditt

at du berre er
desse gyldne minna,
det levra sjølvbedraget

at du berre er
denne krasa insektsjela
med blinde fasettauge.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)