Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 11. mai 2012

234

(12. mai: underveis)

Sakte stig dei kvite fjella
framom oss.
Vi har ein lang veg att
og ein lengre veg
bakom oss.

Vi skal over fjell,
ned i dalar, langs fjordar
og ut til havet.

Sakte søkk dei kvite fjella
attom oss.
No er det stengt
og det er berre lengten
etter å koma fram
som gjeld.

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)