Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 9. mai 2012

237

(9.mai: Stor pike)

Ho skal vera aleine
for første gong.
Stor pike

må greie seg utan mann
barn og barnebarn,
berre med sjukdomen
som selskap.

Ho skal vera så aleine
at skyggane
krabbar fram frå vårdagen
og samlar all krafta
i dei svarte hola sine.

Ho skal vera aleine
for første gong
på eit halvt år.

Og eg skal vera
langt
borte.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)