Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 13. mai 2012

233

(13. mai: Macho-kist)

Gjennomblåst.
Med valne fingre.
Likevel søker eg ut
til sjøkanten
til vinden
til frosten
til fiskesnøret som skjer
kalde skiver av fingertuppane
til fiskegjellene som riv
strimlar av skinnet.

Spør du meg
har eg ikkje anna å seie
enn at det er sånn
eg er
mann, macho
og masokist.
Eg lever.
Og lever heile
livet.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)