Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 18. mai 2012

228

(18. mai: Restart)

Vi har halde fanen høgt,
vi har feira oss sjølv
og det vi har oppnådd.

Vi har gått med bringa
utapå kroppen
og hovudet i skyane.

Dagen etter
er ein trist dag.
Tom dag.
Det er berre å pakke ned
fanane og jubelen

eg famlar etter knappen
for motet
for å begynne på nytt.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)