Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 26. mai 2012

220

(26. mai: Cirrus, cirrus)

Eg løftar deg i veret: plukk
ein sky
til meg og la meg sveve

du er så lett,
men eg har føtter gjort av stein
og gleder gjort av ord

ops! eg mistar taket,
anten er det eg
som lettar eller du som fyk

din veg med ville vindar,
vent på meg,
eg må få med meg siste verprognose

og ein neve jord.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)