Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 20. mai 2012

226

(20. mai: Norefjord)


















Dette er min plass
i verda.

Eg står med ein fot
på moreneryggen
og ein fot
i fjorden

ei hand
kviler på snaufjellet,
den andre stryk skogsåsane
over det strie ragget.

Hovudet vender eg
oppover,
mot lys og skygge
og lar verkartet flakke
over ansiktet mitt.

Eg kom hit
som ein ukjend,
no kjenner eg alt
og alle og alt
og alle kjenner meg.

Ei stad inne i meg
finnest det, alt det
eg har vori
i alle desse åra.

Ein stad inne i meg
finnest det, alt det
eg skal bli. Livet
er visst ikkje ferdig
med meg, enno.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)