Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 8. mai 2012

238

( 8. april: Rekviem for Homo Ludens)



















Hjartet fell
og fell
lenger og lenger ned.

Det har dansa på skyane,
sprungi over åsane,
rent over med elvene.

No reiser jubelen
heim til seg sjølv,
og sorga er gleda

over å ha gitt noko
vidare og å ha lært
å leike igjen.

Ro, ro til fiskeskjær,
ro, ro,
til hjartet

finn fast grunn
under røttene.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)