Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 24. mai 2012

222

(24. mai: Pastorale)

Dette er dei gode
dagane, ikkje ei ripe
i lakken og sjølv treningsøktene
er ei dorsk glede
om sveitten svir i auga.

Hjorden min førebur seg
på eksamen i solsteiken
på plena, dynkar kvarandre med vatn
for å kjøle ned tankane
og ungdomeleg kåtskap
mens eg går sindig rundt
og formidlar kloke råd.

Til langt på kveld
sit eg på verandaen
i duften av spirea
og kirsebærblomar og les
Thomas Bernhard sine
misantropiske betraktningar
om livet.

Mennesket
er ein underleg skapnad.


Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)