Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 5. mai 2012

241

(5. april: Leik)

















Latteren sit like laust
i hylsteret som vatnet
i tanken
på vasspistolen

eit lett trykk
på dei rette punkta
og fontenene fyller stilla
med glitrande søyler
av uforstilt glede

eg har gått lenge
i skumringstimar
og over karrig fjell

no ser eg regnbogen skinne
i strålen frå vasspistolen
og supar i meg livet
frå oppkommet av latter
og leik.

Eg er ein priviligert mann
med tilveret fylt
av eit leande barnebarn
ein dansande hund.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)