Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 3. mai 2012

243

(3. mai: Og Narcissus sa:)

Torstein Rittun: Narcissus
























Fåfengt kjærleik
ser berre seg sjølv
i auget til elskaren

slik som mennesket
gjentar storverket sitt
i kvar fasade av glass

kneler eg ved bekken
for å klone ansiktet mitt
i kvar drope som renn forbi

for å gjøre havet til ein storskjerm
skapt av mitt bilde
og kvar regndrope befruktar jorda

med meg. Og eg såg ei ny jord
stige opp som ei discokule
med tusen fasettar og ein misjon

gå ut
og gjør alle menneske
til meg.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)